Endrer spenningsnivå
Transformatorer brukes til å øke eller redusere spenningen mellom ulike deler av kraftsystemet.
Eksempler kan være transformering mellom 420 kV, 300 kV, 132 kV og lavere spenningsnivåer.
Hvordan transformatorstasjoner kobler sammen ulike spenningsnivåer, styrer kraftflyten og beskytter kraftsystemet.
En transformatorstasjon er et knutepunkt i kraftsystemet der elektrisk energi transformeres, kobles, overvåkes og beskyttes.
Transformatorer brukes til å øke eller redusere spenningen mellom ulike deler av kraftsystemet.
Eksempler kan være transformering mellom 420 kV, 300 kV, 132 kV og lavere spenningsnivåer.
Stasjonen knytter sammen ledninger, kabler, transformatorer og andre anleggskomponenter.
Gjennom brytere og skilleapparater kan deler av anlegget kobles inn eller ut ved drift, vedlikehold og feil.
En transformatorstasjon består av både høyspenningsutstyr, kontrollanlegg, bygg og hjelpesystemer.
Endrer spenningsnivået og gjør det mulig å overføre kraft mellom ulike deler av nettet.
Kobler inn og ut strøm under normal drift og ved feil. Effektbryteren må kunne bryte store feilstrømmer.
Gir synlig elektrisk skille og brukes for å isolere deler av anlegget før arbeid.
Måler strøm og spenning slik at vern, kontrollanlegg og energimåling får riktige signaler.
Oppdager feil og sender signal til effektbrytere slik at feilrammede deler av nettet kobles ut raskt.
Overvåker, styrer og registrerer tilstanden i stasjonen.
Transformatoren er en av de viktigste og mest kostbare komponentene i en transformatorstasjon.
En transformator overfører elektrisk energi mellom viklinger ved hjelp av et magnetfelt.
Forholdet mellom antall viklinger bestemmer hvordan spenningen endres mellom høyspennings- og lavspenningssiden.
En krafttransformator består blant annet av viklinger, kjerne, isolasjon, gjennomføringer, kjølesystem og olje.
Mange transformatorer har trinnkobler som gjør det mulig å regulere spenningen under drift.
Samleskinner fordeler elektrisk energi mellom flere bryterfelt.
Alle felt er koblet til én samleskinne. Dette gir et enkelt anlegg, men mindre fleksibilitet ved vedlikehold og feil.
Feltene kan kobles mellom to samleskinner. Dette gjør det lettere å gjennomføre vedlikehold uten full stans.
Samleskinner kan deles opp i seksjoner slik at en feil ikke nødvendigvis påvirker hele stasjonen.
Høyspenningsanlegg kan bygges som luftisolerte eller gassisolerte anlegg.
AIS betyr Air Insulated Switchgear. Luft brukes som isolasjonsmedium mellom spenningsførende komponenter.
AIS krever relativt stort areal, men er ofte enklere å inspisere visuelt og kan være lettere tilgjengelig.
GIS betyr Gas Insulated Switchgear. Komponentene er kapslet inn og isolert med gass.
GIS krever mindre plass og kan være godt egnet i tettbygde områder, fjellanlegg og andre steder med begrenset areal.
Et bryterfelt kobler en ledning, kabel eller transformator til samleskinnesystemet.
Kobler en luftledning til stasjonen og inneholder nødvendig koblings-, måle- og vernutstyr.
Kobler en jord- eller sjøkabel til stasjonen.
Kobler krafttransformatoren til samleskinnene og resten av stasjonsanlegget.
Kobler sammen ulike samleskinner eller seksjoner av samleskinnesystemet.
Kobler inn en reaktor som brukes til å regulere spenning og reaktiv effekt.
Kobler inn kondensatorbatterier som bidrar til spenningsstøtte og regulering av reaktiv effekt.
Kontrollanlegget er stasjonens digitale nervesystem.
Gjør det mulig å åpne og lukke brytere, endre koblingsbilder og styre annet utstyr.
Samler inn informasjon om blant annet strøm, spenning, temperatur, bryterstilling og alarmer.
Logger hendelser og signaler slik at feil og driftsforstyrrelser kan analyseres i etterkant.
Stasjonen kan normalt overvåkes og styres fra en driftssentral.
Overfører data mellom vern, kontrollsystemer, driftssentral og andre stasjoner.
Utfører forhåndsdefinerte handlinger automatisk ved bestemte hendelser eller feil.
Vernsystemene skal oppdage feil og koble ut riktig del av anlegget så raskt som mulig.
Vernet skal koble ut den minste nødvendige delen av nettet.
Målet er å begrense konsekvensene av feilen og samtidig holde resten av kraftsystemet i drift.
Dersom hovedvernet eller en bryter ikke fungerer som forventet, skal reservevern kunne koble ut feilen.
Reservevernet virker normalt tregere og kan koble ut et større område.
Kontrollbygget inneholder sentrale systemer for styring, vern, kommunikasjon og hjelpeforsyning.
Inneholder beskyttelsesfunksjoner for ledninger, transformatorer og samleskinner.
Behandler signaler og kommandoer mellom feltutstyr og kontrollsystem.
Sørger for datautveksling med driftssentral og andre stasjoner.
Gir sikker likestrømsforsyning til vern, brytere og kontrollanlegg dersom ordinær strømforsyning faller bort.
Forsyner blant annet lys, varme, kjøling, motorer og annet teknisk utstyr.
Brukes ved lokal betjening, testing og vedlikehold.
Jordingsanlegget er avgjørende for personsikkerhet og sikker feilavledning.
Alle utsatte ledende deler i stasjonen kobles til et felles jordingsanlegg.
Ved en jordfeil skal feilstrømmen kunne ledes trygt ned i bakken. Jordingsanlegget skal også begrense farlige berørings- og skrittspenninger.
Utforming av jording påvirkes blant annet av feilstrømnivå, grunnforhold, areal og stasjonens spenningsnivå.
En ny transformatorstasjon bygges og testes i flere faser.
Utforming av stasjonslayout, primæranlegg, kontrollanlegg, bygg og tekniske systemer.
Omfatter tomt, fundamenter, kabelkanaler, veier, kontrollbygg og andre konstruksjoner.
Transformatorer, brytere, samleskinner, kabler og kontrollutstyr installeres.
Utstyr og systemer testes enkeltvis og samlet før spenningssetting.
Anlegget kobles til kraftsystemet og settes gradvis i drift.
Dokumentasjon, reservedeler, opplæring og ansvar overføres til driftsorganisasjonen.
Stasjonsprosjekter har mange parallelle aktiviteter og tekniske avhengigheter.
Planleggeren må koordinere prosjektering, grunnarbeid, bygg, primæranlegg, kontrollanlegg, tele, hjelpeanlegg, leveranser og testing.
Lange leveringstider på transformatorer og høyspenningsutstyr kan være styrende for prosjektets fremdrift.
Det er også viktig å planlegge utkoblinger, grensesnitt mot eksisterende anlegg og rekkefølgen på testing og idriftsettelse.
Fundamenter, kabelkanaler og bygg må være klare før mye av utstyret kan monteres.
Alt nødvendig primær- og sekundærutstyr må være levert, installert og koblet.
Vern, styring, kommunikasjon og signaler må være testet før spenningssetting.
Arbeid mot eksisterende nett krever godkjente utkoblinger og koordinering med drift.
Tegninger, testprotokoller og driftsdokumentasjon må være komplette.
Driftspersonell må kjenne anlegget og systemene før ansvaret overtas.
Den kobler sammen ledninger, kabler, transformatorer og ulike spenningsnivåer.
De beskytter anlegget og sørger for sikker og kontrollert drift.
Bygg, primæranlegg, kontrollanlegg, tele, testing og drift må planlegges som én samlet leveranse.
Neste kapittel handler om planleggerrollen.