Fra vannet treffer turbinen, til strømmen kommer frem til boligen, industrien eller ladestasjonen. Dette kapittelet gir deg grunnmuren du trenger for å forstå transmisjonsnettet, transformatorstasjoner og Statnetts prosjekter.
Når du slår på kaffemaskinen, lader bilen eller starter en datamaskin, må den elektriske energien være tilgjengelig i samme øyeblikk som du bruker den. Kraftsystemet må derfor hele tiden holde produksjon og forbruk i balanse.
Kraftsystemet består ikke av én enkelt ledning fra et kraftverk til huset ditt. Det er et sammenkoblet system av kraftverk, ledninger, kabler, transformatorstasjoner, kontrollanlegg, driftssentraler og markedsmekanismer.
En fremdriftsplan gir først mening når du forstår hvilken funksjon anlegget skal ha i kraftsystemet. En forsinket transformator, stasjon eller ledning kan påvirke kapasitet, utkoblingsvinduer, tilknytning av nye kunder og fremdriften i flere tilstøtende prosjekter.
Elektrisk energi produseres i et kraftverk. Deretter økes spenningen slik at store mengder effekt kan transporteres over lange avstander med lavere tap. Nær forbrukerne senkes spenningen trinnvis.
Elektrisk energi kan ikke lagres i det ordinære kraftnettet på samme måte som varer på et lager. Produksjonen må derfor kontinuerlig tilpasses forbruket. Dersom balansen forstyrres, påvirkes frekvensen i kraftsystemet.
I det nordiske synkronområdet er den nominelle frekvensen 50 Hz. Frekvensen brukes som en viktig indikator på balansen mellom produksjon og forbruk.
Strømnettet deles normalt inn etter funksjon og spenningsnivå. Grensene kan variere, men hovedprinsippet er det samme: transmisjonsnettet transporterer store mengder effekt over lange avstander, mens regional- og distribusjonsnettet fører strømmen nærmere kundene.
Kraftsystemets motorveier. Binder landsdeler, produksjonsområder og store forbruksområder sammen. Statnett er systemansvarlig og eier hoveddelen av dette nettet i Norge.
Kobler transmisjonsnettet sammen med større lokale forbruksområder, industri og distribusjonsnett. Regionalnettet drives av regionale nettselskaper.
Nettet som fører strømmen frem til boliger, mindre næringsbygg og lokale kunder. Her reduseres spenningen frem til nivået sluttkunden bruker.
Systemansvaret innebærer å koordinere driften av kraftsystemet og sørge for at systemet til enhver tid har tilfredsstillende sikkerhet, kvalitet og balanse.
Når en bestemt effekt skal overføres, vil høyere spenning gjøre det mulig å redusere strømstyrken. Lavere strømstyrke reduserer varmetapene i ledninger og kabler. Derfor brukes høye spenningsnivåer i transmisjonsnettet.
For samme overførte effekt må mer strøm gå gjennom lederen. Det gir høyere elektriske tap og større krav til lederens kapasitet.
Den samme effekten kan overføres med lavere strømstyrke. Dette reduserer tapene og gjør det mulig å transportere mer effekt over lange avstander.
Høyere spenning gir ikke bare fordeler. Det krever større sikkerhetsavstander, mer isolasjon, tilpassede brytere, transformatorer og stasjoner. Derfor må hele anlegget prosjekteres for spenningsnivået.
En transformator endrer vekselspenningen mellom ulike nivåer. Ved kraftverket kan spenningen økes før kraften sendes ut på nettet. Nærmere kundene senkes spenningen trinnvis.
Store krafttransformatorer er ofte blant de mest kritiske komponentene i et stasjonsprosjekt. De kan ha lang prosjekterings-, produksjons-, transport- og installasjonstid.
Leveransen av en transformator kan ligge på prosjektets kritiske linje. Fremdriftsplanen må derfor omfatte spesifikasjon, anskaffelse, konstruksjon, produksjon, fabrikkprøving, transport, fundament, montering, oljehåndtering, testing og spenningssetting.
En transformatorstasjon er et knutepunkt i kraftsystemet. Stasjonen kan transformere spenning, koble ledninger sammen, fordele kraft, måle tilstanden i nettet og koble ut feil.
En stor stasjon kan blant annet inneholde:
En flaskehals oppstår når behovet for å overføre kraft er større enn den tilgjengelige kapasiteten i en ledning, kabel, transformator eller transportkorridor.
Brede veier på begge sider hjelper lite dersom trafikken må gjennom en smal passasje i midten. Kapasiteten i den svakeste delen begrenser hvor mye som kan overføres.
Flaskehalser kan føre til at kraft ikke kan flyttes dit den har størst verdi. Det kan gi prisforskjeller mellom budområder og begrense tilknytning av nytt forbruk eller produksjon.
Et enkelt prosjekt kan være del av en større nyttepakke. Den fulle kapasitetsgevinsten kan først komme når flere tilstøtende ledninger, stasjoner og transformatorer er ferdige. Rekkefølgen mellom prosjektene er derfor viktig.
N-1 er et sentralt prinsipp i kraftsystemet. Forenklet betyr det at systemet skal kunne håndtere bortfall av én viktig komponent uten at dette fører til omfattende avbrudd eller ukontrollert sammenbrudd.
Flere forbindelser kan dele kraftflyten.
En ledning eller annen komponent blir utilgjengelig.
Systemet må omfordele kraften gjennom andre forbindelser.
N-1 betyr ikke at alle kunder alltid er garantert full forsyning i enhver situasjon. Det er et planleggings- og driftsprinsipp som brukes til å vurdere hvor robust systemet er mot enkeltfeil.
En planlegger må forstå mer enn aktivitetenes navn og datoer. Det er nødvendig å se hvordan prosjektet påvirker systemdrift, tilstøtende prosjekter, utkoblinger og kapasitetsgevinster.
Velg ett svar på hvert spørsmål. Resultatet lagres lokalt i nettleseren din.